Album: Av Norrøn Ætt (1997)

Mørk, Evig Vinter


[Music and Lyric: Vanargandr]

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger;
jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder
Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt
Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt
Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme
De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte
Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase
De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme

I nord ligger slottet, til over tusner jotner
De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann

Tidenes strid
Mørk, evig vinter
Pines i Slid
mennesker der lider

For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt
Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire
Mørk, evig vinter

Det klinger i sverd, økser og store hammere
Skrik og hyl synger som i Nivlheim
Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stiger
i en sort eim
Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer
Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord
Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis
Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines
I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger
Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt

I nord ligger slottet, til over tusen jotner
De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann

For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet
Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret
Mørk, evig vinter
[første vers tatt fra Voluspå]

[English translation:]

[Dark, eternal winter]

In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves
earth and heaven did not exist, just Ginnunga-gap, and grass nowhere
From a primitive creature of Giant- race, the cold world was made
Frost giants command the cold, the dark and black power
Long days and cruel years will someday arrive, for man’s time in Midgard is at an end
The shall wander into the gloomy darkness. Into the flames and chaos they can not endure
Frost giants will rejoice at the ecstasy of madness. They will become the worlds new,
most powerful race
They will guard the peasents of the world pillage, kill and condemn

To the North lies the castle
of over a thousand giants
They look towards the land
Where everything will be lit afire

War of time
Dark, eternal winter
Tortured in Slid
people there suffer

For the giants battle has begun, against what man has proclaimed
Here, the dark fate will triumphant, for here the Frost giants will celebrate
Dark, eternal winter

Swords, axes and large hammers will sound. Screams and howls sing like in Nivlheim
The blood of giants & men will flow through the land, and the smoke of burnt forests‘
rises in a black vapour
Frost giants fight like mad wolves while men flee like frightened sheep
The giants‘ power has left its mark. On a once green and beautiful land
No lives are spared after this last war, for here all will die in the worst possible way
Women and men, all shall suffer, to Nivlheim through Slid they’re tortured
In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool waves
But now there is darkness, cold and eternal winter, for the Frost giants have
conquered the world

To the North lies the castle, of over a thousand giants
They look towards the wastelands, where everything is lit afire

For the giants‘ battle has been won, man has disappeared
Here the dark fate has triumphed, and the Frost giants have celebrated
Dark, eternal winter
[first verse taken from Voluspå]