Album: Hordalands Doedskvad (2005)

Hordalands Doedskvad Pt. VII


Svaere saar laget av knuste speil
Norroent blod flyter kaldt, drypper hardt
Spilt i ensomhet
La roedt vaete meg
Hjertet tordner saa kroppen rister
En sprukket holk i sjelens mudder
Sanheten om doeden krever sin mann
Naar kaldt glass moeter varm hud
Det ville hjertets tragediehunger
Oppbrukt menneske i livets utkantstroek
kniven vris innabords
Faar flammene til aa staa fra ryggen
Svart lang natt, stoenn av smerte
En dreng vokser opp med Doeden i hjertet
Ville hester sliter i hvert et lem
Fjaerkre fra alle kanter gjoer himmelen svart
En smertens milepael
Havet i sjelen, stormen i sinnet
Gammeldags selvmordsdans
Mann over bord
Beveger seg sakte, behersket
Med en alvorlig, sikker mine
Mot det endelige maal
I hjertet, livets naal
Overmett
Skip gaar ned
Ei mer mann
Dyr og gud
En sjel tar nattens farge
Han ejakulerte i doedsoeyeblikket
Som seg hoer og boer
Hun kom hjem og fant ham dinglende
Fra hemsen
Og lepjet i seg av doedmannslem